MIN REISE

Jeg har alltid likt et aktivt liv

Jeg har alltid vært en person som liker å jobbe, ta ansvar og ha mye på gang. Det gjør jeg fortsatt.

Jeg liker utfordringer. Jeg liker å finne løsninger. Jeg liker å være involvert og kjenne at jeg bidrar til å få ting til å gå fremover. Jobben min på dagtid er en viktig del av hvem jeg er, og jeg trives veldig godt med den.

I mange år trodde jeg også at det å være sterk betydde å klare å fortsette. Hvis noe var vanskelig, jobbet jeg bare litt hardere, fant en ny løsning og gikk videre.

Og lenge fungerte det.

Da det ble for mye

På slutten av 2020 gikk jeg gjennom en utbrenthet.

Det skjedde ikke i ett dramatisk øyeblikk. Når jeg ser tilbake, var det tegn underveis, men jeg hadde blitt veldig flink til å overse dem.

Jeg var sliten, men fortsatte. Jeg var stresset, men sa til meg selv at det bare var midlertidig. Det var alltid noe som måtte bli ferdig først.

Til slutt sa kroppen og hodet rett og slett stopp.

Den perioden var vanskelig, men den ble også et viktig vendepunkt i livet mitt. Den fikk meg til å forstå hvor lett det er å miste kontakten med seg selv når fokuset hele tiden er på alt som må gjøres.

Jeg begynte å stille meg selv spørsmål jeg tidligere ikke hadde tatt meg tid til å stoppe opp og kjenne etter:

Hvordan har jeg det egentlig? Hva trenger kroppen min? Hva betyr det egentlig å hvile? Og hvordan kan vi merke at vi nærmer oss grensen vår før vi går over den?

Jeg ønsket å forstå

Da jeg begynte å få det bedre, ble jeg veldig nysgjerrig på hva som egentlig hadde skjedd med meg.

Jeg ønsket ikke bare å komme meg igjen. Jeg ønsket å forstå hvorfor jeg hadde havnet der i utgangspunktet.

Denne nysgjerrigheten var en av grunnene til at jeg begynte å studere grunnmedisin ved Tunsberg Medisinske Skole.

Jeg ønsket å forstå mer om kroppen, stress, helse og sammenhengen mellom ulike systemer. Men på mange måter prøvde jeg også å forstå meg selv bedre.

Jo mer jeg lærte, desto tydeligere ble det for meg at velvære ikke bare handler om hva vi gjør når noe allerede er galt.

Det handler også om å bli flinkere til å legge merke til de små signalene mye tidligere.

Prøve, lære og oppdage

Nysgjerrigheten min stoppet ikke ved teorien.

Gjennom årene har jeg deltatt på ulike kurs, klasser, retreater, seremonier og sesjoner. Jeg har utforsket mindfulness, pust, lyd, cacao og andre praksiser.

Noen opplevelser var sterke. Noen var rett og slett interessante. Og noen passet ikke for meg i det hele tatt.

Jeg prøvde ting på meg selv først.

Jeg ønsket å kjenne hvordan de faktisk føltes, ikke bare lese eller høre hvordan de ble beskrevet.

Litt etter litt begynte jeg å samle på det som faktisk hjalp meg. Praksiser som gjorde det lettere å roe ned. Puste annerledes. Legge merke til hva som skjedde i meg. Skape en liten pause før jeg bare fortsatte videre til neste ting.

Og kanskje viktigst av alt lærte jeg at det ikke trenger å være komplisert.

Noen ganger kan en liten pause gjøre mer enn vi tror.

Finn det som passer for deg

Jeg tror ikke det finnes én praksis, én metode eller ett svar som fungerer for alle.

Vi er alle forskjellige, og måten vi finner ro, balanse og rom for oss selv på, kan også være forskjellig.

Noen ganger trenger vi bevegelse. Andre ganger trenger vi stillhet. Noen ganger kan det være pust, lyd, refleksjon eller rett og slett et øyeblikk hvor ingenting forventes av oss.

Det viktigste er å legge merke til hva som hjelper deg.

Det er også slik jeg ser på praksisene jeg deler gjennom SF Nature. NADA, lyd, pust, mindfulness og cacao er ulike opplevelser, og hver av dem kan være en forskjellig vei til å ta en pause, finne tilbake til seg selv og kjenne etter hva som passer for deg.

Kanskje du kjenner deg spesielt igjen i én av dem, kanskje i flere, eller kanskje du oppdager noe helt annet underveis.

For meg handler det ikke om å fortelle deg hvilken vei du skal velge, men om å skape et rom hvor du kan prøve, kjenne etter og finne det som støtter deg best.

Og kanskje blir det også lettere å merke når vi trenger den pausen – før alt blir for mye.

Hvordan SF Nature ble til

SF Nature vokste sakte og naturlig frem fra denne reisen.

Det handlet aldri om å finne én bestemt metode eller å fortelle andre hvordan de skal leve.

For meg er det ganske enkelt et sted hvor jeg kan dele noe av det jeg har lært, erfart og opplevd som nyttig underveis.

I dag inkluderer dette NADA, lyd, pust, mindfulness og cacao.

Ulike praksiser, men med noe til felles: De gir oss muligheten til å ta en liten pause.

Jeg elsker fortsatt et aktivt liv. Jeg liker fortsatt jobben min, utfordringer og det å ha mye på gang.

Men i dag forstår jeg mye bedre at balanse ikke nødvendigvis betyr å gjøre mindre.

Noen ganger handler det om å lære å skape små øyeblikk hvor vi kan stoppe opp, kjenne etter og finne litt mer ro før vi fortsetter.

Hvorfor jeg ønsker å dele dette

Jeg vet hvordan det føles å oppdage for sent at man har presset seg selv for langt.

Og jeg vet også hvor mye det kan bety å oppdage små verktøy som hjelper oss tilbake til oss selv.

Det er det jeg ønsker å dele gjennom SF Nature.

Ikke løfter. Ikke perfekte løsninger.

Bare erfaringer, praksiser og små muligheter som kanskje kan hjelpe noen til å legge litt bedre merke til seg selv, slappe litt mer av eller kanskje finne noe som fungerer for dem.